Artist : Årabrot
Album : I Rove
Year : 2009

Genre : Metal
Label : Fysisk Format
Cat.nr : FY013

Source : CDDA
R.date : 29-10-2009
Size : 41,3 MB

Grabber : Exact Audio Copy V0.99 prebeta 5
Encoder : LAME 3.97 -V2 --vbr-new
Quality : VBR/44,1/Joint-Stereo


Tracklist:


01. I Rove 19:55
02. The Serpent 03:03
03. The Money Will Roll Right In 02:50

25:48


Release Notes:


Årabrot ligger definitivt ikke på latsia om dagen.
I tillegg til èn fullengder er dette ep nr to
hittil i år! Når man tar med en solid live-liste
og ikke minst høy kvalitet i utgivelsene er det
rett og slett bare å ta av seg hatten. Godt jobba!
"I Rove" er Årabrots debut på Fysisk Format. Vi
snakker som sagt om en ep bestående av tre låter.

"I Rove" er åpningslåt og tittelspor i ett. Den
måler imponerende 19:55 og stadfester at Årabrot
ikke har gått over til radiosmiskende hitlåter. En
taktfast og fengende basslinje får gå relativt
uforstyrret de første fire minuttene før vokalen
snerrer seg inn i lydbildet. Låta bygger seg opp
på en mer lyttervennlig måte enn Årabrot vanligvis
er kjent for, men det fungerer alldeles utmerket.
Stemningsfullt og mørkt formidler trioen en
repeterende men groovy låt som i det hele tatt
ikke kunne vært kortere. Melodien og stemninga
kommer krypende inn under huden på deg og den
avsluttes i et velkjent støylandskap med god hjelp
fra elektroniske (Concept Virus). En mer doomete
låt enn vi har hørt på lenge fra Årabrot-kanten.
Fett!

Andre låta ut er "The Serpent". En låt som har
festet seg etter at jeg har hørt den live et par
ganger. Særlig refrenget her er lett
gjennkjennelig. Ikke så tight som hvis jeg fikk
bestemme, men den har et bra driv og i tillegg til
refrenget er avslutningspartiet vel verdt å merke
seg. Låta er kun 3:03 lang, noe som i grunn er
greit nok.

Siste låta er en cover av bandet Fang og heter
"The Money Will Roll Right In". En feiende flott
punklåt som Årabrot tygger og spytter ut igjen på
sin primale måte. Og det låter faen meg kanon. Har
ikke hørt Årabrot spille såpass streit før, men
med det soundet de har utviklet låter det rett og
slett heftig. Kun 2:50 å skilte med her, men
repeat-fingern sitter løst. Fandenivoldsk så det
holder og et stort glis om munnen. Digg!

Årabrot har så og si spikra denne ep'en. Mer
tilgjengelig en forrige, men enda tøffere og
råere. For deg med sans for det mørke, tungsindige
samt jævla tøffe; sjekk den ut!


http://www.arabrot.com/

Artist : rabrot
Album : Revenge
Year : 2010

Genre : Metal
Label : Fysisk Format
Cat.nr : FY28

Source : CDDA
R.date : 18.09.2010
Size : 67,1 MB

Encoder : LAME 3.97 -V2 --vbr-new
Bitrate : avg. 195kbps
Quality : 44,1kHz/Joint-Stereo

Website : http://www.arabrot.com/

Tracklist:

01. The Most Sophisticated Form of Revenge 02:19
02. Interim Me 05:53
03. The Wretched Child 02:53
04. The Dolorous Years 12:36
05. Murder 01:28
06. End of First Chant I 01:30
07. The Pilgrimage 06:01
08. End of First Chant II 03:22
09. The Primrose Path 12:19

48:21

Release Notes:

Norwegian metallers rabrot have scores to settle.
Taking their name from their local garbage
disposal - next to which the authorities saw fit
to establish a school for troubled youths - track
titles such as "The Wretched Child", "Interim Me"
and "The Dolorous Years" make the target of
Revenge's vengeance seem uncomfortably plain.

As the taut, predatory opener "The Most
Sophisticated Form Of Revenge" gives way to the
nightmarish guitar and harsh sonics of "Interim
Me", it's clear that rabrot are a band full of
ideas. "The Dolorous Years" may begin
unconvincingly, but frontman Kjetil Nernes'
seething and wailing gives way to a lengthy guitar
barrage which becomes aggressively persuasive by
virtue of its sheer power and intensity. Album
highlight, though, is "The Wretched Child", which
has Nernes fair shredding his larynx amidst a
engrossing, muscular workout that somehow manages
to combine a dead-eyed focus with a knowing sense
of the melodramatic.

Indeed, even at their most straightforward,
rabrot are restlessly creative. "End Of First
Chant I" is in and out within 90 seconds, but is
immensely gratifying both viscerally and
cerebrally. And even when the band's experiments
fail to hit home, they're still hugely admirable.
"The Primrose Path" might make for an
anticlimactic conclusion to the album, but it's
deliberately so - an incredibly clever and
courageous closing statement.

Revenge is a truly special record, and one that
deserves to permeate beyond the confines of the
metal community. It's a powerful, cathartic,
intelligent, ambitious, surprising album, which
has its makers taking a sledgehammer to the limits
of both the metal genre and of their own
compositional craft - as well as going some way to
burying the ghosts of their troubled past.